Fine bilen min i garasjen

July 24th, 2014

Sausenebbet til Ola uti skogen sitter ei i en overraskelse med gamlemor fra Toten. Gir det mening eller gir det ikke mening? Ikke vet jeg. Kanskje noen der ute finner meningen i en slik i manges øyne meningsløs setning. Sånn er det nå bare da. Setninger kommer og går og om de er meningsfulle eller ikke blir opp til den enkelte å bedømme. Litt lyrikk kan klinge bra uansett om folk forstår det eller ei. Det er i hvert fall tilfellet med meg. For eksempel bilen som står i garasjen har ikke vært kjørt på ni og femti dager. Er den lei seg for det? Nei, det tror jeg ikke. Tvert i mot tror jeg den setter pris på å få seg noen stille dager helt for seg selv der den kan tenke over sitt liv som framkomstmiddel. Kommer jeg til å få ny motorolje snart? Å nei, det gjør da ingenting. Jeg har rikelige mengder og den blir ikke brukt opp når jeg kan stå her og kope. Nå skal jeg tenke over karosseri og bensinpriser mens jeg drømmer i vei om en tid på veien. Sjekk dette: http://www.xn--spilleautomater-p-nett-gratis-crc.com/spilleautomater-odds/!

Vær og vind

July 21st, 2014

Med regn og hagl om hverandre og vind! Tenk det da! Da kunne vi sitte innendørs med gode klær på. Da kunne vi lese høyt fra eventyrboka og fyre i peisen, drikke kakao og kjenne oss lune inni det varme huset mens vinden og snøen fyker utenfor vinduet vårt. I vårt lille koselige hus. Som jeg allerede har presisert er lunt. Høres ikke det mye mer behagelig ut enn å sitte i en solvegg og svette hele dagen fordi du rett og slett ikke er i stand til å gjøre noe som helst annet? Høres det ikke bedre ut enn å måtte ta kalde dusjer for å kjøle seg ned hele tiden? Hvorfor sier så mange at vi må gå ut og nye solen og varmen når det er alt for varmt, bare fordi vi må lære å sette pris på den når det for en gang skyld er her? Jeg gleder meg til vinteren kommer. Jeg gleder meg til å gå i boblejakke og lue og skjerf og votter. Boblejakke strikket av bestemor til jul som lå under treet og så fin ut.

Arnes mørke foto

July 18th, 2014

Besøk

July 15th, 2014

Når man bor i et varmt land og har familie og venner i Norge, så blir det mye besøk. Og det er veldig hyggelig. Det kan være vanskelig noen ganger å være så langt borte fra de jeg er glad i. Men jeg setter stor pris på en ting, og det er at når man bor utenlands, så får man mer sammenhengende tid sammen når de først kommer på besøk. Man blir egentlig litt bedre kjent for man må bo sammen gjerne en uke, eller flere. Når vi har bodd i Norge så har det vært mange korte besøk, også drar man hjem når kvelden kommer. Og nå kommer snart min kjære søster. Det er hun jeg savner mest når jeg bor i utlandet. Når hun kommer skal jeg vise henne noe artig som jeg har funnet her: http://www.norske-online-casinoer.com/. Her kan vi få mye gøy sammen, hvis vi ikke er ute på farten og er hjemme en kveld.

Stryking av tøy anno 1912, del 2

July 13th, 2014

Brett servietter og lommetørkler. Strykes etter trådene, ellers blir det ødelagt. Legg jare mot jare, og navnet ut på lommetørklær. Skjorter trekkes inn på et strykebrett. Linningen, lommer og pynt strykes først. Ikke på brettet. Til stivingen brukes kokt eller rå stivelse. Snipper, mansjetter, skjortebryst stives i rå stivelse, tynne klare klær stives i kokt stivelse. Mummitrollet. Rå stivelse: en håndfull hvit, om ønskes, et par korn blå stivelse, røres litt etter litt ut i vann. Først kaldt så lunkent vann. Mummimamma. Boraks og litt stearing smeltes hver for seg i litt kokende vann. Siles opp i stivelsen. Tøyet dyppes her, vries godt og gnis mellom hendene for at fuktigheten jevnt kan fordeles, legges i et rent laken og pakkes fast sammen. Kokt stivelse røres sammen men tilsettes kokende vann til den tykner. Tykkelsen avhenger av om det er tørt eller vått tøy som stivner og hvor stivt man ønsker det. Stivelsen må se ut som velling, ikke som grøt – den klemmes ut av tøyet. Vri ikke hardt, dette henges til tørk og dynkes før strykingen.

Bretting av tøy anno 1912

July 11th, 2014

Du kan ikke legge samme styrke på fin damask som på hjemmevevet dreiel. Hver sort tøy legges ensortet sammen slik at de har lik størrelse når det ordnes i skap og skuffer. Laken og duker trekkes av to personer. Først på bredden, så på lengden. Legges sammen langs tre eller firedobbelt. Navnet ut. Ytterkantene nøyaktig på hverandre. Kram endene sammen mellom hendene og strekk duken godt. Jevn den på bordet. Fold den sammen tvers over. Duken rulles to ganger. Etter siste gang lenkes duken opp. Det vil si at den legges i plissefolder. Dunk brettene skarp med rullestokken. Servietter trekkes på begge veier, legges glatt på hverandre i full størrelse. Inntil seks stykker. Jarene på sidene fallende tvers over bunken. Rulles første gang, trekkes om igjen, legges tredobbelt. Jaren følger bretten – navnet ut. Rulles to og to, side om side på stokken. Legges atter i tre lag. Servietten danner en firkant – navnet ut. Serviettene legges side om side på rullen. La rulle stokkene forsiktig gli over dem. Snus dem for at de kan bli stive og blanke på begge sider.

Stryking av tøy anno 1912

July 11th, 2014

Gangtøy som skal strykes, pakkes ned i en rullekurv og dekkes godt så det ikke tørker. Annet tøy henges på snorer i rulleværelset, på loftet eller i friluf til fullstendig tørking. Fuktig, tett sammenlagt lintøy kan få jordslag. Et slags mugg som råtner tøyet. Det setter sorte flekker som ikke kan vaskes av. Ulltøy rulles, linninger og bånd strykes. Strømper rettes og legges anføttes etter bredden av rullekledet og gis et par omdreininger på rullen. Pen stryking betinges av: rene jern, rent strykelaken, passe varme jern. Strø fint sand på et grovt klede: putt en lysestump i en fille, gni jernet med lysestumpen, stryk det av i sanden og prøv det på et gammelt hvitt stykke tøy. På gangklær som for eksempel et nattlinett, strykes armene først, så halslinning, deretter blonde og broderipynt på forstykket, og til slutt nederdelen. Knapp igjen knappene, vend ryggstykket opp, fold sammen langs etter i rett linje innenfor skulderen. Legg armene glatt nedover, bøy linettet tre eller fire ganger tversover. Mansjetter eller ermepynt stikker fram i høyde med halslinningen. Ordentlig sammenlagt blir bare forstykket synlig.

Kveldsrutiner for tjenestepiken

July 10th, 2014

Sett ferdig til neste morgen: Kaffekjelen, havregrøt og fyrstikker på plass. Komfyren og apparatet i orden. Slukk ganglampene, steng dørene, bring nøklene på den bestemte plassen. Spør deres herskap om de ønsker noe før de går til ro. Glem ikke å vaske deg godt før du går til sengs. Og så skulle dagen være slutt. Godt jobbet. Hold fast ved gode vaner! Nå kommer litt om de ukentlige arbeidene som jeg nevnte tidligere. Her mener jeg de mer nøyaktige og inngående rengjøring og annet beskjeftigelse som på bestemte dager gjentas hver uke. Det er ikke heldig å skyte mest mulig over på ukens siste dag. Skippertak kalles det på godt norsk. Mandag pleier i de fleste hjem ikke å være besatt med fast arbeide. Legg i vann tøy til småvask om formiddagen. Om ettermiddagen kan du pusse sølv og messing. Du vil kanskje like bedre å gjøre dette i slutten av uken? Ja, hvis du rekker det. Men husk; en grundig pussing som daglig holdes blankt ved å gni gjenstandene med tørr klut eller semsket skinn, bevarer deg fra å løpe an.

Storrengjøring anno 1912

July 10th, 2014

Om våren velger man som regel tiden for hovedrengjøring sånn at huset blir best ferdig før påske. Om høsten like de fleste å gå huset grunndig gjennom før flyttetid i slutten av oktober. Før rengjøringen bør alle ovner feies. Da må trekkhullene skrus igjen, spjellene lukkes, et papir settes på baksiden av hver kakkelovnsdør, slik at soten ikke fyker utover i rommene. Tepper og avis brettes over møbler og på gulvet omkring ovnene. Fine broderier legges vekk. Senest dagen før storrengjøringen undersøker du om alle ting forefinnes som skal brukes under arbeidet. Kok opp såpedypp. Værelset må ryddes så tomt som mulig. Mange store og tunge møbler som vil lide ved å bli flyttet ut og inn, pakkes inn i laken og tepper. Speil og maleriet må ofte behandles på samme måte. Sånne tunge møbler skyves forsiktig fram for at veggen og gulvet kan bli rengjort. Trekk ikke gardintrappen bortover gulvet. Løft den! Stoppede møbler bringes ned på gårdsplassen eller ut på en veranda til banking og børsting. Settes møblene på gårdsplassen, må du passe på at plassen er ren og fri for søle.

Fjerning av flekker i 1912

July 10th, 2014

Før vrangen av det fuktede sted med et varmt strykejern som stilles på kant. Ettersom flekken tørker børste  du forsiktig med en plysjbørste. Herreklær ristes eller bankes godt før de bankes. Støvet går ut. Ellers setter den minste vanndråpe flekk. Støvflekker er de verste flekker av alle! Pønsjflekker går av med kaldt vann. Gni til flekken er tørr. Stearindrypp går lettest vekk ved å fukte flekken på baksiden med vann. Så pilles eller skrapes det meste av stearinen bort, og til slutt holdes et stykke glødende kull i en våt klut nær flekken. Fukt flekken og ta ny glo inntil flekken er borte. Det går an å legge trekkpapir over flekken, og sette et varmt jern over. Må gjentas flere ganger. I kleskammeret må klærne henges om slik at de ikke blir krøllet. Kleshengerne må bli flittig brukt. Kleshengere er billige og holder fasong i klærne. Bruk i alle fall to knagger til hvert plagg. I kister og kofferter må klærne legges glatt uten unødvendige bukter. Bre over klærne et gammelt teppe eller laken både i kleskammer og i kister.